Blogg i klasserommet

Blogg er et sosialt medie de fleste elevene er kjent med og gjerne har erfaring med. Spørsmålet er om blogg kan brukes i undervisningen som et didaktisk redskap som gir merverdi?
LK06 sier elever etter 10.trinn i norsk, under kompetansemålet skriftlige tekster skal: "vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst" , "lese og skrive tekster i ulike sjangerer,...." og under kompetansemålene for sammensatte tekster. "Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster"
Som norsklærer tenker jeg at blogg kan være et redskap til prosessorientert skriving, med vekt på at elever får kommentere andre elevers tekster. Ved å opprette responsgrupper på f.eks fem stykker kan hver elev få fire ulike synspunkter på teksten de har skrevet og lagt inn på bloggen.
Samtidig kan en kreve at tekstprodusenten selv viser virkemiddel og spenningskurven-rett og slett radbrekker egen tekst ned til skjelettet. Slik vil en som lærer kunne kommentere og gi rettledning ikke bare på teksten, men på strukturen og oppbyggingen.Selve tanken bak teksten.
Medelever kan kommentere om tekstforfatter har oppnådd det han/hun ønsket, og eventuelt gi gode råd om hvordan en kan komme dit.
Om en ønsker det kan andreutkastet av teksten også blogges. Da vil en se hvordan de ulike innspillene har påvirket teksten.

sosial web-muligheter og utfordringer

Det er mange muligheter og utfordringer som gjør seg gjeldende når en som lærer skal bruke sosiale nettsteder som f.eks "Facebook" i undervisningen. De ulike nettstedene har forskjellig oppbygging og har vektlagt ulike muligheter. For å kunne gjøre gode valg kreves det at vi som lærere har best mulig oversikt over hva som rører seg på nettet. Det kan også være en fordel at nettstedet er noenlunde kjent for elevene, noe som i noen tilfeller kan øke bruken. De ulike sosiale nettstedene har ulike muligheter, men felles for de fleste av dem er at de gjør det mulig for brukeren å publisere eget stoff og bilder. En kan også gi andre mulighet til å kommentere/supplere egne utsagn, og igjen gi svar på tiltale. Slik blir samtaler liggende åpen for alle som har tilgang til materialet. Fordelen med dette er at en kan finne "samtaler" med et innhold en selv kan dra nytte av i egen læring. Slik blir læringen en samarbeidsprosess mellom flere aktører som gjennom diskusjon/deling av informasjon.Det gamle mønstret med en kunnskapseier og en lærende blir dermed mer utflytende. Lærerens rolle blir veileder, med vekt på å lære elevene å tenke kritisk.
Mange av disse nettstedene er laget og tilettelagt for sosial sammenkomst. Det kan lett bli en "sovepute" hvor det faglige innholdet flyter vekk og erstattes med tradisjonell klasseromsprat mellom elever. En utfordring blir da hvordan en gjennom holdningsarbeid og kontroll kan komme dette i møte og skjære det ned til et minimum. Da kreves det også at en har klare og avklarte linjer mellom hva som er faglig prat og hva som er sosial prat. Grenselinjene tror jeg er lettere å finne på papiret enn i virkeligheten