Arbeid med Audacity

Da er jeg endelig ferdig med mappeoppgave tre hvor vi har arbeidet med lyd. Audacity viste seg å være en spennende programvare med mange muligheter. Jeg og ungene storkoste oss med å ta opp bæ bæ lille lam i skjærende trestemt uling. Tror jeg må brenne over noe av dette og putte i barnealbumene deres. Eller fikk jeg gjort ferdig lydfila til oppgaven. Ble overrasket over hvor mye lyd som ligger ute som faktisk er lovlig. Kan bli spennende å bruke i praksis med elevene.Plundret en god del for å klare å stille maskina inn riktig. Ingen av instruksjonenes knapper lignet de jeg har på datamaskina så da var det bare følge Dewey..

HensynDKL101

Internett innholder ett mangfold av lovlige og ulovlige tekster, og da bruker jeg et utvidet tekstbegrep som omfatter både lyd,bilde og tekst. I dag er internett en del av manges sosiale hverdagsliv enten kontakten opprettholdes via chatt,facebook o.l. Det er lett å "glemme" at det som skjer på nettet blir på nettet. Bilder som er morsomme og tøffe når du er femten, kan være vanskelig å forholde seg til i voksen alder.
Søte barnebilder som er helt uskyldige vet vi manipuleres og settes på nakne kropper i sammenhenger de fleste av oss blir kvalme av å tenke på-og heldigvis for oss gjerne på sider vi aldri er innom. Det er mange moment som gjør at en bør tenke seg om både en og to ganger før en legger ut bilder og for mange eller for private opplysninger.
Det hele handler om balanse og om å gjøre kloke valg. Slik kan en få det beste ut av alt nettet har å tilby...

Jeg skal kort kommentre noen av øvingsoppgavene i tilknyttning til temaet "hensyn"

Øvingsoppgave 1

Et klassebilde kan på lovlig vis legges ut på internett om fotograf og de avfotografertes foresatte har gitt sin godkjennelse til dette. Dess lavere alder de avfotograferte har dess større moralske problem ville jeg personlig ha med å legge dette ut. Det bør i alle fall ikke kobles opp mot annet enn barnas fornavn.

Avbilding av barn/ungdom i aktiviteter i sammenheng med skoledagen er greit så lenge fokuset er på aktiviteten og ikke på barna. I praksis bruker en da bilder som er tatt på avstand og som gjør det vanskelig å identifisere personene. Om en ønsker å omgå dette kan en gjøre en avtale med de foresatte.

Øvingsoppgave 2
1: Fortsatt ditt bilde-og dine rettigheter
2:Ja jeg kunne med loven i hånd ha publisert bildet, men det ville vært etisk uriktig uten å innhente tillatelse hos de foresatte/avbildede

Øvingsoppgave 3:
Jeg tror ikke det er så enkelt at en kan be foresatte underskrive ett skjema. Som lærer må du bruke skjønn og se an "settingen" og hvem som tar bildene. Det vanligste er at du får foresatte i tale og hører hva de mener om offentliggjøring av egne barn.Gjerne med underskreven fullmakt. Så er det opp til deg å ta avgjørelsen fra gang til gang-eventuelt ta en telefon for å avklare. Det er stor forskjell fra å la NRK Dagsnytt gjøre ett intervju med en elev til at en eller annen "Freelancer" skal bruke bildene til et footoshoot.

BRUK AV REGNEARK TIL Å PUGGE ENGELSKGLOSER

Det er mange sammenhenger en kan tenke seg å bruke regneark i undervisningen. Jeg vil vise ett eksempel der en har brukt regneark til å hjelpe elevene til å pugge gloser.Regneark brukt på denne måten kan benyttes langt ned på barnetrinnet og videre oppover trinnene.(http://matematikk.norsknettskole.no/excel/) Det fine med denne måten å arbeide på er at elevene tar i bruk flere av sansene sine (Dunn og Dunn-Læringsstiler) og dermed øker sjansene for at de lærer raskere og bedre. Nyere forskning viser at det er en sammenheng i innlæringen mellom tiden en gjør noe og tiden det tar før en får tilbakemelding på det en har gjort. Dess kortere tid -dess større utbytte.
Det eneste minuset ved å lage prøvene slik er at det lar seg gjøre raskere og enklere i Fronter.

virkemiddel i et bilde

Dette bildet tok jeg på samling sist i Volda. De virkemidlene jeg prøvde å benytte meg av var :

a) å fotografere motivet (vinduet) i motlys og dermed undereksponere motivet.

Rammene på bildet blir dermed mørke og står i stor kontrast til den blå himmelen utenfor. Vinduet fungerer som en slags ramme.

b) å ta bildet fra "froskeperspektiv"/nedenfra og opp. Det er et virkemiddel som ofte brukes for å få motivet til å virke ruvende og stort.

c) Kontrasten mellom de mørke vindusrammene og den hvite skyen mot den lyseblå himmelen.

Jeg liker dette bildet fordi det har visse appelative aspekt ved seg. Da jeg tok det hadde jeg et sterkt ønske om å komme meg ut av klasserommet, ut i "friheten" og bare nyte den flotte dagen. Ved å ta det nedenfra og opp følte jeg at jeg understreket hvor "langt vekk" denne muligheten var.

virkemiddel brukt i bilde

Jeg har valgt å kommentere virkemiddel i et bilde jeg har tatt selv:

Bildebehandling

Her har jeg tatt ett avlangt bilde med motivet sentrert.

Ved hjelp av Picnic har jeg beskjært bildet slik at motivet holder seg ca innenfor 1/3 regelen













Personlig foretrekker jeg det beskjærte bildet. Jeg synes fokuset på motivet kommer bedre frem, samtidig som balansen i bildet blir bedre.

BILDE MED REKTANGULÆR FORM

Her er ett bilde med rektangulær form, med motivet midtstilt.



















Bildet ble svært ulike fra rektangulær form til samme bildet beskjært slik at motivet havner innenfor 1/3 dels regelen. Det beskjærte bildet er mer spennende samtidig som alle andre forstyrrende element tas bort. Rent informativt er det første bildet best.Her ser en både type blomst og mengde. Min personlige favoritt er nok det beskjærte denne gangen også













































Det rektangulære bildet er så beskjært for å få motivet innenfor 1/3 dels regelen.

BILDER I BRUK PÅ SKOLENE

Her er ett bilde hvor motivet er midtstilt.

Her har jeg redigert i programvaren picnik og prøvd å få frem 1/3 dels regelen. Jeg synes bildet kommer mer til sin rett på denne måten.

Akademisk skriving

	Tittel: 5Akademisk skriving Versjon: 0.7 Eier: Ingeborg Stabell Beskrivelse: Sist endret: 2009-09-27 23:01 oppgaven om akademisk skriving er todelt. Vi blir bedt om å kommentere mangler i forhold til akademisk oppsett og arbeidsmåte og kommentere nødvendige endringer. Jeg velger å besvare begge delene under ett. Besvarelsen min har ikke et akademisk oppsett. I en akademisk oppgave skal det være en forside med navn på forfatter, kurs/klasse, semester,år og oppgavelyd. Peder mangler dette. Han mangler også en tydelig oppbyggging av oppgaven med: Tittel.-Peders tittel er en påstand. Jeg vet ikke hvordan oppgaven var gitt. Om den var gitt i form av en påstand som skulle greies ut om eller om den skulle drøftes. De fleste oppgaver inneholder først en utgreiingsdel som ofte følges opp av en drøftingsbit. Peders oppgave inneholder ingen form for drøfting. Innholdsfortegnelse-Peders oppgave mangler innholdsfortegnelse og sidetall. Innledning-Peders oppgave mangler en innledning. Her burde han presentere oppgavens tema, rammer og mål. Videre burde han tolke oppgaveteksten/problemstillingen og avgrense den. Om han velger bort sentrale problemstillinger må han begrunne valgene sine. hoveddel- Peders oppgave består for det meste av en hoveddel, men den bygger på en mengde påstander og synsing. Her burde han presentere og diskutere ulike teorier og forankre både teorier og argument/synspunkt i "sikre" kilder og bruke referanser både i selve teksten og i referanselista. Avslutning- Om oppgaven hans er en drøfting skal han ikke før i avslutningen trekke en konklusjon og bygge den på egne argument tidligere i oppgaven. Om oppgavelyden var en utgreiing skal han i avsluttningen oppsummere og konkludere innholdet i oppgaven. Referanseliste-oppgaven skal i tillegg til referanser, fotnoter og hyperlenker i selve teksten inneholde en fullstendig referanseliste. Denne bør vise at Peder har bredde og pålitelighet i kildebruken sin. Språket i en akademisk oppgave bør være saklig og ta forbehold om det ikke kan vises til sikre kilder som det oppgis referanse til.Peder har et svært usaklig språk og bygger sin oppgave på en rekke påstander, hvor enkelte er direkte feilaktige. F.eks sier ikke læreplanen at ikt skal inngå i alle timer.. Denne påstanden burde vært forankret i læreplanen og ført som referanse. Ellers påstår han at "ikt gjør det mer motiverende å lære" og at "alle skoler har tilgang til internett" uten å ta forbehold. I det store og hele burde alle hans påstander være bygget på etablerte "sannheter" som det kan vises til i referanser.

Bruk av skolerelaterte lenker i undervisningen

I bunn og grunn er jeg tilhenger av å bruke skolerelaterte lenker i undervisningssamenheng. Ikke alene, men som tilskudd til et helhetlig arbeid med et fag. Mange av de nye læreverkene har egne nettsteder hvor det ligger oppgaver til hvert kapitel av fagboka. Det kan være mange måter å pugge gloser på, ( Se nettsidene til New Flight) eller arbeide med oppgaver som tradisjonellt har blitt gjort med penn og papir. Mange nettsteder har også den fordelen at de kombinerer lyd,grafikk og aktivitet noe som gjør at en lettere "treffer" elever der de lærer. Enten det er ved å lytte, skrive,høre osv. Øvelsene krever også en grad av aktivitet fra elevens side, noe som tvinger dem til å bli mere aktive i forhold til egen læringsprosess. For enkelte elever er likevel mange slike programvarer "flyktige" De trenger mer tid/rom. Dette gjør for og etterarbeidet svært viktig. At nettstedene en bruker er en del av et helhetlig pedagogisk opplegg, ikke bare noe krydder en fyller tiden med, løsrevet fra resten av undervisningen
Programvaren bidrar også til variasjon i undervisningen.

Eksempler på skolerelaterte nettsteder:

http://newflight.cappelendamm.no/
Nettsider for lærerverket i engelsk 8-10 trinn."New Flight" fra
Cappelen . Inneholder spill,oppgaver,nyheter m.m


http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=2640
nettsider fra læreverket "Kontekst" i norsk fra Gyldendal for 8-10 trinn.

http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.htm
Netttsider om H.C Andersen. Inneholder div. eventyr.

http://www.skolenettet.no/templates/News.aspx?id=32953&epslanguage=NO
Nettsider fra utdanningsdirektoratet. Inneholder lenker til alle fag.

http://www.hist.uib.no/digitalskolen/
Nettsider for barne,ungdom og vidregående skole. Består av samling av edb ressurser i historie

http://www.norsknettskole.no/ressurssidene/view.cgi?&link_id=0.1000.1034 Nettsider med samling av diverse faglige ressurser. Bl.a: norsk,rle og matte

http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=24131&epslanguage=NO
Diverse pedagogiske programvarer. Krever Windows

gratis dataprogram på skolen?

Det er mange fordeler ved at skoler i Norge benytter seg av gratis programvarer når de oppretter og driver dataparken. Det viktigste argumentet er som oftest "gratisprinsippet" Noe som innebærer at alle elever har lik tilgang til undervisningsmidlene. At kommunen også sparer penger er ingen hemmelighet. Noen av gratisprogrammene er like gode-eller nesten like gode som de som må abboneres på er også ett argument. I en travel hverdag har jeg ofte ønsket meg program jeg disponerer hjemme, hvor en arbeidsøkt kan gjøres i en prosess, i forhold til hvordan jeg på min arbeidsplass må hoppe mellom ulike programtyper for å få sydd sammen det produktet jeg ønsker å ende opp med.
I skolehverdagen treffer en som lærer elever som er vant til å bruke data, og som behersker ulike programmer. De har som oftes til felles at de har "kjøpte" programmer som er både "bedre" og nyere enn den maskinparken skolene betjener. Minnepenner, e-post i "feil formater" o.l blir derfor ett kjempeproblem når vanlige faglærere uten den store datakunnskapen skal hjelpe dem med å hente ut arbeid de har jobbet med hjemme. Noe som igjen medfører at lærere blir kristiske til arbeid som krever data som hjelpemiddel.
Som lærer irriterer jeg meg over at "Norge som satser så knallhardt på skole" ikke har råd til å kjøpe inn det beste av det beste. Både for lærer og elever.

PÅ'N IGJEN

Da er det på'n igjen som student i Volda. Dette blir gøy!